Klima skeptisisme

Klima kan være et betent tema, det er da både klima skeptikere og klima skeptik-skeptikere. Det er gjerne også her hvor man kan diskutere om skeptisisme er en reel ettertenksomhet eller i seg selv kan være en naiv virkelighetsflykt. 

Virkelighetsflykt - da grunnet i et ønske om å ikke ta innover seg ubehaget ved menneskets eventuelle ansvar for klodens fremtid og innholdet i den fremtiden. Her er det mange klima skeptikere solid tramper uti. Det klamres fast til hvert halmstrå som kan tyde på at klimaforandring ikke foregår eller i det minste ikke er menneskeskapt. Hver måned med kulderekord anses i denne leiren nærmest som spikeren i kisten til menneskeskapt global oppvarming. 

På den andre siden vil man kunne hevde at troen på menneskeskapt global oppvarming kan være basert på behovet for opplevd kontroll. Man kan tross alt endre - eller i det minste påvirke - klodens skjebne i en slik forståelsesramme. Vi vil jo ingen leve i et kaos uten innflytelse - med konsekvensene av lært hjelpeløshet. Kontroll må jo anses å være et av våre eksistensialistiske grunnbehov.  

Det er viktig at de besluttninger man treffer ikke er tatt ut fra slike sekundære emosjonelle behov, men ut fra det som foreligger av opplysninger - ervervet gjennom objektivt vitenskapelig arbeid. Utfordringen blir jo da om man har den riktige data til å treffe riktige konklusjoner. Kanskje har man ikke det...

... og kanskje trenger man ikke vite alt for å handle riktig?

Hva er da en god besluttning?

For noen år siden skrev NewScientist på redaktørplass at alle spørsmålene her ikke er tilstrekkelig godt belyst til endelig å gi svaret i forhold til spørsmålet om til hvor stor grad mennesker påvirket klimaet - men samtidig at man vet nok til at vi ikke kan ignorere muligheten. Som konsekvens av dette burde man i følge denne redaktør handle i forhold til at det potensielle tap er så graverende. Det hele kokes ned til en risikovurdering og hvor det egentlig er lite fordeler på lang sikt med å fortsette med å gjøre det vi har gjort (før eller siden er jo kullagre og oljeressursene brukt opp uansett). Risikoen med solkraft og vindmøller er tross alt ikke så store. Skadevirkningene av mindre strømmslukende apparater kan vel heller ikke sies å være store. Menneskets eksistens er vel heller ikke avhengig av at lyset står på i rom vi ikke befinner oss i?

Man skulle kunne ønske at det oftere var slik at man kunne trekke gode besluttninger uten å tenke sort / hvitt.  Å kunne være handlekraftig uten å påstå at man eier sannheten! Tenk så vakkert det hadde vært hvis man kunne ha offentlige debatter med en slik saklighet og frie for fanatiske tilnærminger... 

...man kunne jo halvert sendetiden på de fleste debattprogrammer!!? (med de strømmbesparelser det eventuelt måtte innbefatte).