Piet Hein og antroposentrisme

The universe may
be as great as they say.
But it wouldn't be missed
if it didn't exist.
- Piet Hein

Vil vi noen gang klare å helt fri oss fra et antroposentrisk syn på tilværelsen (dvs. et syn med mennesket og jorden i sentrum)? Det synes veldig utfordrende for oss å forstå hvorfor det her er liv, når det kanskje er veldig usannsynlig at liv kan oppstå. En del av utfordringen handler også om at vi synes å ha vansker med å fjerne oss fra ståstedet det å ha en bevissthet setter oss i. Dette er et dilemma jeg håper å nedenfor kunne belyse.

I forhold til sitatet fra Piet Hein som er at universet som ikke er heller ikke kan savnes, kan man også tenke at det eventuelt livløse univers ei heller kan savne liv. På samme måte kan et univers med liv, men uten bevissthet, ei heller vil kunne settes pris på livet eller savne bevisstheten.

Når vi da sitter her på jorden og tenker hvorfor det er liv her, så handler det om at vi sitter fast i et syn med mennesket og jorden som sentrum for vår refleksjon. Vi glemmer på et vis at det ikke er en spesiell grunn til at vi er her. Den beviststhet som er - uansett hvor den oppstår - vil jo nettopp måtte fri seg fra tanken om hvor spesielt det måtte være at den oppstod akuratt der og da. Når den ikke var savnet ingen denne, og der hvor den ikke var ble den ei heller savnet.

Av de antatt kanskje 28 000 000 000 000 000 000 000 planeter i universet (http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20120401042847AAPVYcs) vet vi bare om liv her foreløpig. Bare i vår galakse antas det å være 100 000 000 000 jordlignende planeter. Når vi da sitter her - og opplever oss alene i dette nærmest uendelige univers kan man tenke at det må være en helt spesiell intensjon bak dette. Det kan jo ikke være tilfeldig at vi lever her på jorden! Det kan jo ikke være tilfeldig? Når man tenker slik, tar man da universet som utgangspunkt eller jorden? Hvis man tilfeldig plukker ut en planet i universet og finner liv der - er kanskje det utrolig fantastisk. Tar man universet som utgangspunkt, og ser om det oppstår liv med bevissthet på en hvilken som helst planet på et hvilket som helst tidspunkt i dets historie - ville det kanskje være helt fantastisk hvis man ikke fant dette. Hvis man antar at det kan være flere univers i dag, eller kan ha vært det - blir sannsynligheten for liv med bevissthet enda større. Ikke bare må vi da fri oss fra mennesket og jorden som sentrum når vi tenker på vår eksistens, vi må også se universet vi er i som bare en liten del av det hele.

Så poenget Piet Hein leder oss inn mot er at på alle planeter - i alle potensielle tidligere, nåtidige eller fremtidige univers - er det ingen som registrerer når liv eller bevissthet ikke oppstår. Kun hvor dette oppstår vil disse bevisstheter kunne undre seg hvor de kom fra - og hvilken betydning de har i universet. Dette store lotteriet om å bli bevisst produserer ingen tapere som kan gjenkjenne seg som dette, bare undrende vinnere som ikke forstår hvorfor nettop de ér til på sin lille planet i det store kosmos.

En litt artig paralell har man i mennesket i seg selv. Hver eneste av verdens fertile menn vil i gjennomsnitt produserer 525 000 000 000 spermceller i løpet av sitt liv (http://scienceline.org/2008/06/ask-olson-sperm/). De 54 000 000 000 men som har levd fra starten av menneskeheten (http://www.prb.org/Articles/2002/HowManyPeopleHaveEverLivedonEarth.aspx) har da produsert i overkant av 28 000 000 000 000 000 000 000 spermceller - like mange som det antatte planeter i universet. På lik linje med at det er ufattelig usannsynlig for hver av disse å gi opphav til liv, er vi her i dag alle 6 000 000 0000 av oss. Det livet som ikke ble til savner ikke det, mens vi som er de usannsynlige vinnere undrer oss over vår eksistens.